Lurer du på hvor toppbildet på bloggen er hentet fra?
Det er fra et av Robert Nickelsbergs bilder fra de beryktede gullgruvene i Curionópolis i delstaten Pará i Brasil. Det er syv mil sørvest for Marabá, den største byen langs elven Araguaia, som har sitt utløp ved byen Belém ti mil sør for Amazonas’ utløp.
Mer kjent enn bynavnet er navnet på selve det stedet som det enorme dagbruddet er kjent under. Det heter Serra Pelada, som er portugisisk og betyr “det nakne fjell”. Byen gikk ofte under navnet Paraiso, som betyr paradis, mens gruvene var mest kjent som “Serra Peladas helvete”.
* * *
Dagbrudd er betegnelsen på gruver som ligger oppe i dagen. Serra Peladas helvete var en sandgrop, der lykkejegere jobbet som gale med å bære sekker med sand fra bunnen av gropen og opp, der andre vasket gull ut av sanden med langt annet enn slike panner vi kjenner fra Det Ville Vesten. Gullet ble vasket med enorme mengder vann pumpet fra elven, og funnene ble skilt rene med skrekkelige mengder kvikksølv, som sammen med vannet rant urenset ut i regnskogen og omsider tilbake i elvene.
Heldigvis var disse gruvene i drift bare fra 1980 til 1986. Det store krateret er i dag fylt igjen med vann, og har fått navnet Serra Peladas Kraters Innsjø, Lago da Cratera de Serra Pelada.
* * *
Gruvene i Serra Pelada er blitt kjente gjennom ulike filmer. Mest kjent er kanskje Godfrey Reggios oppfølger til Koyaanisqatsi, Powaqqatsi (1988), begge med musikk av Philip Glass. Gruvene har også sin plass i argentineren Fernando Solanas’ fantastiske roadmovie El Viaje (Reisen) fra 1992, filmen han laget etter mer kjente Tangos og Sur.
Serra Pelada er også tittelen på en brasiliansk periodefilm fra 2013, et drama om vennskap og pengegriskhet, også kjent som Bald Mountain. Først ute var imidlertid en gjeng brasilianske komikere, Os Trapalhões, med komedien Os Trapalhões na Serra Pelada (1982), og Neil Hollanders TV-dokumentar Gold Lust (1984) med Orson Welles som forteller.
* * *
Du kan studere flere av Nickelsbergs bilder på
Context Undisconnected 