Tidlig påskeaften formiddag ble Bolla Pinnsvin funnet livløs ved steinrøysa nedi bakken. Det ble raskt klart at det ikke var liv igjen i stakkaren. Hva var det som hadde hendt?
Konstabel Teddybjørnen fattet mistanke da han fant et sjokoladepapir i Bollas hånd. Alle vet at Helene Harefrøken deler ut godter i påska, så Teddybjørnen måtte forhøre henne først.
Det viste seg at Helene lå og gjemte seg, for Jeger Bombom hadde vært ute på jakt, så hun hadde ikke fått delt ut noen godter ennå.
Da tenkte etterforskeren, at kanskje jegeren ville ta et pinnsvin i stedet. Enda bra konstabelen ikke var en virkelig bjørn. Teddybjørnen kunne gå og spørre Jeger Bombom uten fare for selv å bli jaget.
Det tok en stund før Teddybjørnen traff Jeger Bombom, selv om alle dyrene i skogen fulgte med på hans bevegelser. Til slutt fant han Bombom sittende sur og lei på en tue. Han hadde ikke sett snurten av dyrene hele dagen, så nå ville han bare legge fra seg børsa og flytte dit kjerringa var hest.
Konstabel Teddybjørnen var like langt. Han ble stående og se på sjokoladepapiret, og visste ikke sine arme råd. Omsider merket han at det stod skrevet noe på sjokoladepapiret.
Teddybjørnen kunne ikke lese. Han sukket så høyt at Engammel Kråkemann hørte det, og kom kraksende nærmere. Han visste råd. Han foreslo at konstabelen kunne ta med seg beviset til Frøken Skjære, for hun kan lese.
Det var en god idé, synes Teddybjørnen. Heldigvis var Frøken Skjære hjemme. Hun leste på sjokoladepapiret, og kunne fortelle at nederst stod det «kan inneholde spor av nøtter».
Mistanken falt straks på Nøtteliten.
Context Undisconnected 