Fersken er ikke en farge. Det er faktisk bare en norsk oversettelse av feil ord fra engelsk.
Alle vet at ferskener er gule og røde, mens fargen vi kaller «fersken» er beige-rosa, på engelsk: pink-beige.
Faktisk er navnet på fargen man på engelsk skriver «peach» et helt annet ord på engelsk enn «peach» som betyr «fersken». Det er ikke annet enn sammenskyvningen av pink og beige til pi-ige, som altså låter som ordet «peach», og som må skrives «peach» for å uttales som «pi» i pink etterfulgt av «ige» som i «beige» — pïdzj.
Fargens navn er altså lydsammensetningen «pea-each», ikke ordet «peach». Det er litt søtt, ikke sant. Og fargen er jo litt søt den også. Det må ha vært derfor de som ga den navnet ikke valgte å kalle den «beige-pink», altså «benk».
Ifølge norske språkregler skulle fargen på norsk faktisk hete «rosabeige». Det ville være feil å lage et ord med å klippe og lime og sette sammen slik man har gjort det på engelsk.
Da er det sikkert mye bedre å oversette den andre tingen, frukten, og påstå at den har direkte tilknytning til fargen, som altså også er en helt annen. En annen farge enn tingen, altså.
Det er vanskelig det der. Det har med et språklig fenomen å gjøre som heter «homonymer»: Like ord som brukes på helt forskjellige ting, slik at det faktisk går an å tre et tre tre ganger, og man kan gå i ball på ball med ball i balla. Eller en fersken fersken kan bli tatt på fersken med en fersken fersk en; dersom den ferske biffen er rosabeige.
Men altså pink. Rosabeige. Peach. Nei, jeg skal heretter kalle fargen benk!
