Øystein Sunde er mest kjent for sine kvad om biler og løsøre. Han er også kjent som noe av et skaldyr, som har saga mangt et kvad på langs og på tvers.
Om vi tenker etter, hører faktisk Øystein Sunde selv hjemme i Soga om Hårek fra Bøtta. Hvorfor han ikke nevner seg selv? Det hadde fort blitt til Soga om Øystein den Sunde, og slikt holder skaldyr seg for godyr til å kvedyr selv.
Man kan vel si at den soga falt i sur sild da Øystein den Sunde hoppet av ved Færder Fyr, og aldri kom med da Hårek fra Bøtta feira gravøl for Anne Holdt Bøtta, som dessverre døde da hun bar sel helt forkjært.
Gravølet dro ut på lengden Rihnen, der Hårek og hans menn dro på viking og skulle gå i klinsj med den sveitsiske marine på Bodensjøen. De sveitsiske veikingene var imidlertid så feige, at Hårek måtte forfølge dem først til Garderobesjøen, og så opp Skuffenbeck, der Hårek falt for nok en berømmelig forfatterinne, som siden ble berømt for Soga om Heidi, men som innen den tid lyktes i å skille seg fra den ubehøvlede nordboens skjegg, ellers hadde hun garantert vært kjent som Johanna Spyri Bøtta.
Det var først på vei tilbake til Viken, som den gangen var langt mindre og mer sentral enn nå, at Hårek på ny ble gjenforent med det berømmelige skaldyr Øystein den Sunde, som i mellomtiden hadde slått sine pjalter sammen med Leo fra Vinland, og bygget noen klingende leketøy i sitt eksil på Færder Fyr. Leiken fungerte ved at man tar grep med ene handa og gir lyd med den andre, så man gir og tar på en gang, og derfor ble det kjent som gitar.
De to fyrene hadde laget hver sin gitar med klare forskjeller. Leo likte den Øystein laga mye bedre, så han kastet sin gitar, hvorpå Øystein den Sunde hentet den tilbake hver gang. På trass begynte Øystein å telle hvor mange ganger Leo kastet gitaren sin, som dermed ble kalt Tellekaster.
Øysteins gitar fikk først navn etter at Hårek dukket opp med sin langt fra sjøvante Johanna, som kastet opp over hele Færder Fyr, så Øystein ga sin strengeleik navnet Færder Oppkaster, noe som senere skulle falle vinlenderens etterkommere tungt for brystet, eller i søkket der gittarn passer, som Øystein den Sunde skal ha kalt det.
Dermed er den gitaren med god hjelp av dårlige norskkunnskaper i angloamerikanske språkområder blitt kjent som Stratocaster. Av samme årsak ble Tellekaster til Telecaster.
Leo fra Vinland tok på sin side det norske stedsnavnet som etternavn, men han skrev som en gris, så etter et par signaturer på amerikansk jord, begge forøvrig på trestokken på hodet av en Tellekaster, var hans ettermæle beseglet som Leo Fender, og siden har det meste mellomværende i norsk-amerikanske forhold handler om gitar; Det er et gi-og-ta forhold.
Context Undisconnected 