Jula, en pandemi?

Ja? For tenk: Nå er alt tilbake til normalen! Først noen dager med hissig hamstring, og så total nedstengning av samfunnet flere dager på rad. Lyder det kjent?

23.desember, vanlig stengetid, som i dagligvaren heromkring betyr klokka 23:00.

  • Julaften, stenger senest kl. 16:00, mye allerede kl. 13:00.
  • Første juledag, stengt.
  • Andre juledag, stengt.
  • Tredje juledag, søndagsstengt.

All tilgang til dagligvarer så å si fjernet i nær innpå fire døgn.

koronajulekule

Kristendomstiltak er mer drastiske enn noen koronatiltak! Det store paradokset er vel at fler har dødd av kristendom enn av pandemier, kanskje med unntak av svartedauen, men det kan neppe slås fast med særlig stor sannsynlighet det heller.

Det som i alle mulige, umulige, edru og fulle fall kan slås fastere enn fjell, siden det finnes vulkaner — la oss for all del ikke komme inn på Veslemannen og omegn — er at korona har drept uendelig mye mindre enn kristendommen; legg merke til forskjellen: man dør av somatisk sykdom, man dreper ikke av somatisk sykdom.

Derimot har alle som har dødd av kristendom vært drept av religiøse av årsaker man har påberopt seg i helligdommers navn, det være seg faderen, sønnen, den hellige ånd, skriften, helgener eller totalt ugrunnet tull og tøys man lett finner opportunt å tilskrive helligholdbare frikort til å spre jævelskap og annen død og fordervelse.

Blant sistnevnte kan vi også finne kjønn, hudfarge, avvisning av seksuelle tilnærmelser fra kirkens kyske menn — gjerne forklart ved at den pripne jentungen eller korgutten har forført og voldtatt presten ved djevelens hjelp.

Jo, klart kristendommen har tatt mange dels store steg i riktige retninger. Kirken derimot, har på sin side, eller snarere på en del kanter, langt igjen.

Men vi kan i det minste grave fram en stor og ensidig positiv bedring siden middelalderen: Faste! Før reformasjonen var hele Europa preget av 140 fastedager i året. Nesten førti prosent av året var religiøst påbudt massesulting! Men med ett viktig unntak: Kirkens formulering av fasten var ikke generell, men spesifikke forbud mot inntak av matemner. Dette ble formulert langt syd, så det var enkelte matemner som ikke kom med i kirkeledernes personlige forbudsformuleringer. Det førte til enorm handel med tørrfisk fra Norden. Det er derfor det er tørrfisk i våpenskjoldet til alle de hanseatiske handelshus, og ikke minst Hansa bryggerier.

Nei, det er ikke reduksjonen av alle fastedagene som er den ensidig positive endringen siden middelalderen. Den hadde nemlig en tungtveiende negativ slagside, for hvorfor ble de som handlet med tørrfisk så rike og mektige? Fordi det var innbringende såklart. Fisken var kostbar. Det var med andre ord bare de rike som hadde råd til å spise de 140 dagene i året som kirken forbød inntak av matemner med lokal tilgang sør for Skagerak.

Det var kirken som bestemte at de fattige skulle sulte 40 prosent av hvert år. Hadde noe slikt vært innført i 2020, ville vi kalt det neo-kristenkonservative holdninger fra USAs republikanske ytre høyre. Det ville nok være riktig, sånn plussminus seksti prosent. Eller bare pluss, siden politikken i den fløyen sikter på berikelse av de rikeste til de grader at det medfører at de fattige må sulte 100 prosent av året. 40 pluss 60 er jo hundre, ikke sant.

Stengt

Men så var det altså dette likhetstegn mellom jula og korona-pandemien. Hører det hjemme? Vil smitten stoppes effektivt om det var jul hele året? Og ville folk likt det?

En ting er sikkert: De rikeste investorene ville likt alt mye bedre dersom nedstengning var forbudt både av hensyn til smittevern og de største kristne høytidene. Men ville det vare? Ville det vært bærekraftig?

Glem miljø og klima, nå. Glem også nasjonaløkonomisk bærekraft. Tenk på de rikeste, tenk milliardformuene, tenk storinvestorene, aksjekursene, aksjeavkastning. Tenk marked. Ville slike radikale åpningstider, altså en flerdimensjonal markedsliberalisme, være bærekraftig for markedet og kapitalismen?

Husk marked er en funksjon av tilbud og etterspørsel der prisen dannes når tilbud møter (krysser) etterspørselen. Så legger du til utviklingen at stadig fler av de som hadde minst i utgangspunktet får mindre å rutte med. Samtidig blir det vanskeligere å refinansiere forbrukslånene.

marked

Gjeldsgraden i Norge er rekordstor, og bankenes eneste sikre vei til fortsatt vekst har vist seg å være oppkjøp av inkassoselskaper. Investorene kan ikke begynne å tenke at økonomisk vekst ikke er garantert, og ikke er et «tre som vokser inn i himmelen». Det ville medført meldeplikt til børsen, og forårsaket totalt og uopprettelig krakk.

For å forsøke å unngå at vekstens økning skal avta, er investorer blitt nødt til å hente pengene fra forbrukernes finansportefølje, altså gjeld. Det forventer man (økonomer og politikere) at lar seg gjøre uten at selvsamme forbrukere får mindre penger å rutte med. Man skal altså i vekstens navn forvente at reduksjon av etterspørrernes disponible inntekt ikke skal påvirke markedet. Men det blir mindre penger i markedet. Penger å bruke på etterspørsel. Penger å hente for tilbyder.

Etterspørselen synker i takt med betalingsevnen. Dermed må tilbyder senke prisene for å få solgt varene. Likevel vil det bli store endringer i hva forbrukerne kan ta seg råd til. De oppsøker færre kjøpsbeslutninger. De kan bare ta seg råd til det nødvendigste. Stadig større andel av forbruket, målt i penger betalt for varer og tjenester, går til livsnødvendigheter. Husstandene får stadig mindre økonomisk spillerom.

Vinnerne på tilbydersiden, altså sikreste vei til økt omsetning idag, finner vi i forretningsmodeller som går på abonnement. Det gjaldt lenge de finansielle tjenestene, altså kredittkort og andre forbrukslåneprodukter, men der passerer kundene sin grense for «deltakelse» i sterkt voksende grad. Nei, de gode investeringsobjektene er idag tjenester som erstatter fysiske produkter, og som forandrer hele menneskehetens adferd. Det er abonnementer på strømmetjenester, data og kommunikasjon.

Nå virker det som at alle USA-baserte filmstudioer skal tvinge oss til å betale hver av dem mellom 60 og 150 kroner i måneden for å se deres filmer. Det er langt over gjennomsnittlig pengebruk på kinobilletter i kinoenes storhetstid — ganger antall filmstudioer.

Kanskje de største «plate»-selskapene vil gjøre det samme, altså trekke sin musikk fra alle tjenester de ikke eier selv. Ingen av dem kommer til å spørre seg hvorfor folk som mister jobbene sine i platebutikker og -distributører ikke kjøper og selger like mye musikk som før. Men de vil merke det. De vil bare spørre seg og sine venner på børsen og i politikken hvordan de kan slå kloa i like mange penger som før fra alle disse som har mistet både jobb og yrke.

spansk-inkvisisjon

Svaret er skattelette og økt deregulering av et finansmarked der ingen noen gang har hatt behov for bortfall av lovbeskyttelse. Det er, som det heter i engere kretser, «det eneste kristelige å gjøre». Ja, det låter krøkkete på norsk; I beste fall konservativt.

Legg merke til at på engelsk er “the Christian thing to do” velklingende dagligtale. Er det sykt? Er det en pandemi? Eller er det noe verre? Etter nøye vurdering av overveldende bevismateriale, heller jeg definitivt mot det siste.

Med slike kristenkonservative investorer, hvem trenger vel inkvisisjonen.

God jul.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s